Forskning i praksis
Studieleder for psykologi, Randi Bjøntegaard, og tredjeårsstudent, Mathias Marvin Huseby, er enige om at jo lenger ut i studiene man kommer, jo lettere er det forstå at forskningsmetode er viktig. — Siden alt vi lærer bygger på forskning er det helt essensielt å forstå hvordan man har kommet frem til kunnskapen, forteller de i dette blogginnlegget viet valgemnet "forskning i praksis".
Publisert i Aktuelt om psykologi Onsdag 6. mars, 2019 - 20:30 | sist oppdatert Torsdag 10. mars, 2022 - 16:24
Se alle psykologistudier ved ONH
- Med god kjennskap til forskningsmetode er det lettere å stille seg konstruktiv og kritisk til kunnskap som deles, forteller studieleder Randi Bjøntegård videre. - Forskningsmetode er spesielt viktig for de som ønsker å ta en mastergrad etter bachelorstudiene.
Bachelor med flere emner innen forskning
På bachelorprogrammet i psykologi har det til nå vært to emner knyttet til forskningsmetoder, nemlig «psykologi som fag og vitenskap» og «fordypning i forskningsmetoder». - Kombinasjonen av emnene har gitt en omfattende innføring i både kvantitative og kvalitative metoder innen psykologisk forskning. Nå tilbyr Oslo Nye Høyskole et tredje emne i forskningsmetode, nemlig «forskning i praksis». Dette er et valgemne hvor man faktisk får jobbe med forskning sammen med en av våre forskere på ett av deres prosjekter, forklarer studieleder.
Mathias Huseby var av de første blant studentene som gjennomførte Forskning i praksis
Mathias forteller: - De obligatoriske emnene innen forskningsmetode i bachelorprogrammet er ubestridelig verdifulle, men av nesten utelukkende teoretisk art. For mange, i alle for meg, ble ren statistikk med hypotetiske eksempler ikke tilstrekkelig til å få en solid forståelse av hva jeg holdt på med. Begreper og formler, innen for eksempel analysering, kan oppleves som flyktige for mange, og de utallige funksjonene i programvaren (‘SPSS’) ble ren pugging; min minst foretrukne måte å studere på. Noen vil sikkert verdsette dets høyst teoretiske natur, men for de som foretrekker noe mer håndfast å knytte kunnskapen til, vil jeg anbefale å ta valgemnet “forskning i praksis”.
Forskning i praksis
Hvordan skiller egentlig valgemnet “forskning i praksis” seg fra de andre forskningsemnene ved høyskolen? Mathias forklarer at det nye emnet er myntet på å forstå de samme prinsippene som de andre forskningsemnene, men gjennomføres på en annen måte:
- Først blir man gruppevis, sammen med foreleser/forskningsleder, enige om et fenomen man ønsker å studere. Deretter utformer man en plan for hvordan man skal utforske det aktuelle fenomenet. Dette inkluderer sentrale læringsutbytter fra de obligatoriske forskningsfagene som datainnsamling, analyser og resultat-tolkning. Effekten var for mange, også meg, dramatisk. Funksjonene i SPSS en faktisk funksjon, som enkelt kan generaliseres til mange av de hypotetiske eksemplene man blir presentert for senere, som i “fordypning i forskningsmetoder”, sier Mathias.
Når brikkene faller på plass
Mathias forteller at han for eksempel synes utregninger plutselig ble langt mer interessant. -Hver enkelt data representerer en person som du selv kanskje har delt ut et svarskjema til, og tolkning av resultater fikk dermed en helt annen tyngde: Hadde vi klart å produsere nye empiriske bevis, eller hadde vi tatt feil? I vår klasse opplevde vi begge deler, og begge utfall var lærerike på hver sine vis. Å utføre ekte, psykologisk forskning gjorde det teoretiske i fordypningsemnene enklere. Straks du forstår noe i praksis, faller de teoretiske brikkene automatisk på plass, mener Mathias.
Kritiker av kunnskap
Mathias mener at “forskning i praksis” i tillegg tilbyr et tidlig innblikk i den psykologiske forskningens muligheter og begrensninger. - Dette kan styrke ens evne som kritiker av kunnskapen presentert i lærebøkene for samtlige andre psykologiske disipliner. Sist, men ikke minst, er sluttproduktet en empirisk forskningsartikkel du selv har vært med på å produsere, fra start til slutt. Det er stas, sier Mathias fornøyd.
- “Forskning i praksis” er et ideelt valgemne for alle som planlegger å studere videre etter endt bachelor: Det er spennende for deg som finner forskningsmetode interessant, men det er minst like spennende for deg som fra før trodde det var uinteressant, avslutter tredjeårsstudent på bachelor i anvendt psykologi, Mathias Marvin Huseby.